I år hadde jeg gleden av å delta i finalen til UX Cup hos Bekk, der vi hadde Politiet som caseeier. I løpet av en helg, skulle vi i grupper av 3 løse casen vi har fått. Gruppa vår har valgt å takle problemstillingen: hvordan kan politiet bli mer synlige og tilgjengelige på nett, der ungdomen faktisk er? «RopUt!» utforsker hvordan politiet kan skape trygghet digitalt gjennom en koordinert tilstedeværelse på nett. Målet var å normalisere det å si ifra om uønskede hendelser, og bygge tillit mellom unge og politiet i digitale rom.
Rolle:
UX-Designer
Periode:
UX Cup, høsten 2025
Verktøy:
Miro, Illustrator, After Effect, Photoshop
Metode:
Desk research, kundemøte, idéutvikling med backcasting, storyboarding
Oppgaven fra caseeieren var å utforske hvordan politiet kan bli mer tilgjengelige og relevante i innbyggernes hverdag – en slags «politiet i lomma». Hvordan kan digitale tjenester skape økt trygghet, rask varsling og enklere kontakt med politiet?
Vi valgte å undersøke politiets synlighet og tilgjengelighet på nett.
Der mange møter politiet fysisk, møter stadig flere unge dem først og fremst digitalt på plattformer som TikTok, Twitch og Fortnite. Likevel er politiets digitale tilstedeværelse utydelig, og mange unge vet ikke hvor de skal henvende seg når de opplever noe ugreit.
Vi tok utgangspunkt i eksisterende undersøkelser som viser at 7 av 10 unge opplever uønskede hendelser på nett, men bare 3 av 10 rapporterer det, og kun til platformen. Samtidig ønsker 8 av 10 foreldre seg et uavhengig sted å melde fra til.
Tallene illustrerte et tydelig behov for bedre støtte og trygghet i digitale rom.
Gjennom et kundemøte med caseeierne fikk vi dypere innsikt i hvordan politiet jobber på nett i dag. Vi vet at politiet faktisk er tilstede digitalt, men på en usammenhengende og ujevn måte der hvert politidistrikt har egne initiativ, ulik praksis og ulike budsjetter. Resultatet er at politiets rolle på nett fremstår uklar, og mange unge forstår ikke hva politiet faktisk gjør på de digitaleplattformene. Eksisterende tjenester som Tips oss, SikkerChat og Nettpatruljen finnes, men oppleves som fragmenterte og lite samkjørte.
For å utvikle retningen videre brukte vi metoden backcasting. Vi startet med å definere fremtidens nettkultur, en fremtid der det er trygt å si ifra, politiet er synlig og unge vet sine rettigheter.
Deretter jobbet vi bakover for å finne ut hva som må til for å oppnå dette. Gjennom prosessen ble det tydelig at utfordringen ikke handler om mangel på initiativer, men om manglende koordinering.
Vi ønsket å samle politiets digitale tilstedeværelse i én tydelig og brukervennlig struktur som normaliserer det å si ifra dersom unge opplever noe som er ugreit på nettet.
Dette ble starten på konseptet RopUt!, en koordinert tjeneste som forener politiets eksisterende tilbud under én paraply.
Løsningen vår RopUt! består av tre deler som sammen gjør politiet mer synlige og tilgjengelige på nett
RopUt forener eksisterende tilbud til én helhetlig digital struktur.
For å visualisere hvordan løsningen fungerer i praksis, laget vi et storyboard som følger Phillip, en fiktiv ungdom som opplever et ugreit hendelse på nett. Storyboardet viser opplevelsen hans før tjenesten og etter, og hvor kontaktpunktene til tjenesten kommer i spill.
Se storyboardet i Figma:
For brukerne:
RopUt gir et tydelig, lavterskel sted å si ifra. Det reduserer usikkerhet, øker tryggheten og gjør det enklere for unge å få rask hjelp fra riktige aktører.
For politiet:
Løsningen gir økt synlighet og tydeligere rolle på nett. Ved å koordinere initiativer på tvers av distrikter får politiet en mer enhetlig digital stemme, samtidig som datainnsikt gir bedre grunnlag for forebygging og prioritering.
Dette prosjektet har vært en utrolig spennende opplevelse, og jeg vil gjerne takke laget mitt for en inspirerende helg!! Dette var den første gang jeg deltok i UXCup, og jeg lærte enormt mye på kort tid. Vi jobbet med en viktig og aktuell problemstilling, og jeg er kjempe fornøyd med det vi har oppnådd i løpet av 3 korte dager!
Nå som jeg reflekterer over arbeidet vårt, skulle jeg ønsket at vi hadde hatt mer tid til å utvikle og visualisere løsningen videre. I ettertid ser jeg også at vi manglet dialog med brukerne, både unge som kunne hatt nytte av tjenesten, og ansatte i politet, kanskje spesielt de som jobber i nettpatruljen, som kjenner behovene fra innsiden.
Vi ble nok litt oppslukt av det store fremtidsbildet og glemte å teste ideene i praksis. Hvis jeg skulle gjort prosjektet igjen, ville jeg involvert brukerne tidligere i prosessen.
Likevel er jeg stolt av hva vi oppnådde på så kort tid, og all læringen jeg tar med meg videre!